Velkommen tilbake til 1998! Dette er en tid som er for nær til å kalles gamledager, men for fjern til å ha ha vært nå nylig: Fornebu var fortsatt hovedflyplass, og en liter bensin kostet 8,39. Bondevik var statsminister, trakk i posete dresser og røykte sigar. Smaken innen innredning bar preg av en forkjærlighet for hjørnesofaer, brystningspanel og tunge farger. Mobiltelefonene hadde knapper og ekstern antenne, og internett var tilgjengelig gjennom telefonlinjen som løpende utgift. Og sånn som dette så hjemmesidene ut. Men hvorom alt er, dette er altså skrevet i 2023, og ikke i 1998.
Og hvorfor lager jeg så hjemmesider med et kvart århundre gammelt grensesnitt? Litt nostalgi, tipper jeg. Jeg opplevde denne tiden, og jeg var en del av den, for det var i 1998 at jeg lærte meg HTML, men internett er jo ikke til å kjenne igjen. For sånn som dette her så det ut før. Teksten og siden har jeg skrevet selv, og det var ikke så vrient. Det vanskelige var å finne bildene, for dem står ikke jeg bak. Bare det å oppdrive nettet av i gamle dager, å skulle finne og utgrave et slags digitalt Pompeii, var ganske strabasiøst, men jeg fikk til gjengjeld plyndret det for den grafikken jeg trengte.
Du ser kanskje at det til høyre bare er en diger, mellomgrå marg? Fordi skjermoppløsningen i 1998 kunne være så lav som 640 × 480 piksler (men sjeldent over 800 × 600), trengte ikke bakgrunnsbildene noen vesentligere bredde. Oppløsningen på dagens skjermer er adskillig større, men det tar jo ikke 1998-standarden hensyn til. Med 16:9-formatet er skjermene dessuten blitt vesentlig bredere enn de var da 4:3 rådde grunnen i forrige årtusen.
Rundt årtusenskiftet var det veldig vanlig å lenke fra hjemmesiden sin til litt bedre kjente nettsider (hvorfor noen skulle oppsøke denne siden for å finne nettadressen til NRK, det strir jo mot all logikk). Men sånn var det nå vanlig å gjøre, da, og under ser du hvordan disse tilbyderne faktisk så ut i 1998:
NRK
Aftenposten
Men Kuriosakon eksisterte ikke i 1998, så da får du ta til takke med dagens:
Kuriosakon